PrintMasada-et av verdens viktigste reisemål


Lesere av det amerikanske reisemagasinet Traveler kåret for noen år siden ørkenfestningen Masada til et av verdens ti viktigste reisemål, og i 2001 ble stedet satt på UNESCOs prestisjefylte verdensarvsliste

Tekst og foto: Anne Berit Fjermedal Gali

 

 
 

 

Begrunnelsen er at det har det mest komplette bevarte romerske beleiringsanlegg i verden. Og som den siste bastion for jødiske frihetskjempere mot den romerske overmakten har Masada blitt et symbol for menneskehetens kamp for frihet fra undertrykkelse.

Vi snakker om et 650 meter langt, 300 meter bredt og 400 meter høyt fjellplatå i utkanten av Judeaørkenen, like ved Dødehavet. Det er omgitt av dype kløfter og har således et naturlig forsvarsverk. Å ta seg opp dit til fots var ei krevende oppgave før dagens kabelbane og tilrettelagte stier ble anlagt.

Historien går helt tilbake til det jødiske hasmoneiske kongedømmet på 200-tallet f.Kr. Den strategiske beliggenheten førte til at da kong Herodes den store, som vi kjenner til fra juleevangeliet, kom til makten, bygde han festningen ut til et tilfluktssted mot fienden og et vinterpalass. Han bygde to luksuriøse palasser, det ene i tre etasjer helt på kanten av den bratte klippen, med fresker og vakre mosaikkgolv, badehus i romersk stil, vannsisterner, store matlagre og en solid mur rundt hele fjellet. Herodes ville bevise at at selv i dette svært tørre klimaet, kunne han nyte samme komfort som de rike i Romam. Han importerte italiensk vin, syltede epler fra Napoli og fiskesaus fra Spania.

I år 66 e. Kr. brøt det ut et opprør mot romerne, som hadde okkupert Jødeland siden år 63 f. Kr. I år 70 e. Kr, ble Jerusalem ødelagt og templet brent ned. Da flyktet den siste gruppen av motstandsfolk, nesten 1000 mennesker, til Masada, hvor de oppholdt seg i tre-fire år til romerne sendte en styrke på10.000-15.000 mann for å innta festningen og endelig slå ned opprøret. I beleiringstiden, som varte i flere måneder, bygde romerne flere leire rundt festningen og ved hjelp av jødiske slaver en svær jordrampe for å innta den. Jødene på toppen gjorde kraftig motstand, men de hadde ikke annet enn steiner som våpen, og overmakten ble for stor. Til slutt brukte romerne en krigsmaskin spesielt konstruert for å bryte ned murer, før de stormet inn. Men da ble de møtt med et overraskende og grusomt syn.

960 døde kropper, menn, kvinner og barn lå side ved side. De hadde ikke dødd av sult, for de store matvarelagrene hadde nok mat og vann for lange tider, og de hadde satt fyr på sine eiendeler og våpen. De hadde begått kollektivt selvmord, for å slippe å bli tatt til slaver, for å slippe å bli voldtatt og mishandlet. Bare to kvinner og fem barn, som hadde gjemt seg i en vannsisterne, hadde overlevd. De kunne fortelle hva som hadde skjedd. Lederen, Elazar Ben Yair, hadde samlet alle menneskene på Masada hvor han i en tale overbeviste dem om at det var bedre å dø som frie menn enn som slaver. Fedrene drepte først sine familier, så ble ti menn utvalgt ved loddtrekning til å drepe resten av mennene, og til slutt drepte en av de ti de ni andre før han tok sitt eget liv. Den jødiske historieskriveren Josefus Flavius, som først hadde ledet oppstanden mot romerne i Galilea og så gått over til fienden, har skrevet detaljert om hva som skjedde på Masada.

-Mine lojale følgesvenner. For lang tid siden bestemte vi oss for at vi verken skulle tjene romerne eller noen andre, men kun Gud. Han som er den eneste sanne og rette herre for alle mennesker. Nå er tiden kommet for å omsette denne beslutning i praksis. I en tid som denne må vi ikke føre skam over oss selv. Vi har til denne dag ikke underkastet oss slaveriet. Om vi faller levende i romernes hender, vil deres grusomheter bety slutten på alle ting.Vi var de første til å gjøre opprør, og vi skal være de siste som gjør slutt på denne kampen.

-Jeg tror det er Gud selv som har gitt oss dette privilegium å dø som hederlige og frie menn, og ikke slik som de som uventet ble beseiret. Det er åpenbart at ved daggry vil det bli slutt på vår motstand, men vi har frihet til å velge en ærefull død og oss selv og våre kjære. Dette kan ikke våre fiender hindre, selv om de ønsker å ta oss levende. Vi kan heller ikke beseire dem i kamp.

Dette er en viktig del av landet Israels historie. En del av de nye rekruttene til militæret avlegger sin ed nettopp på Masada der de får utdelt sitt våpen og en Bibel, med ordene «Masada skal aldri mer falle».

I vår tid er det utført omfattende arkeologiske utgravninger, og deler av festningen er rekonstruert for å gi besøkende et bedre bilde av livet på Masada. Et besøkssenter ved foten av fjellet har et interessant museum der gjenstander fra utgravningene er utstilt sammen med tablåer som framstiller livet og de dramatikske hendingene. Historien blir også fortalt i et imponerende lys- og lyd show. Det går turstier i de bratte fjellene rundt festningen, slik at en kan se den fra alle kanter, men de er ikke for folk med høydeskrekk!

 
De svære lagerhusene til oppbevaring av mat og annet
Fresker i det nordlige slottet
Masada med den romerske rampen, sett fra vest. Dødehavet i bakgrunnen
Masada sett fra nord
Masada sett fra sør
Modell av det nordre palasset, på tre nivåer
Mosaikkgolv i et  av palassene  som kong Herodes bygde
Nederste platå i palasset på nordsiden
Oppvarming under golvet i badehuset
Romersk leir i nordvest
Svevebanen til Masada
Utsikt fra svevebanen. Stien opp kalles Slangestien
Utsikt mot Dødehavet